MED DØREN PÅ GLØTT
Toril Rygh i prosjektrommet slutter seg, til tross for et mer kompakt uttrykk, til de andre utstillerne. En video viser en svømmerske som er kjørt mot en vegg, men som mekanisk kaver videre, som fange i sin egen aktivitet. Ut av veggen i neste rom henger en annen svømmerske. Hun holdes opp ved nåler stukket i huden. Ved hjelp av smerte ønsker hun å nærme seg en åndelig, relIgiøs sfære.
Med kroppen i sentrum og uten gruppetilhørighet forefaller dette meg ganske umulig, like umulig som det for dukken i videobildet å komme seg fremover. Den individuelle overgivelse er tradisjonelt en felle for kvinner, men her er den påtrengende situasjonen utvidet til å kunne omfatte noe nåtidsmenneskets generelle situasjon.